Korets historie

Hvordan startet det hele?

Fem år før Edison fant opp glødelampen satt en gjeng mannfolk i Bodø og sang mens de forsøkte å følge notene i skinnet fra tranlamper og talglys.

Dirigenten var en trønder som kom til byen og ble avvist som medlem av et mannskor som hadde startet to år tidligere. Han ble avvist fordi han bare var en simpel urmaker.

Forbannet over avslaget fikk han med seg noen likesinnede, og besluttet å starte et kor for håndverkere. Dette skjedde 29. september 1874.

Mye tyder på at sangerne var tidligere medlemmer i en sammenslutning av byens håndverkere som ble startet i 1865 og som døde etter kort tid. Sammenslutningens statutter siktet mot høy moralsk standard, samt sangøvelser som en del av virksomheten. I dag vet ingen om dødsårsaken var manglende moral eller for lite sang. På den tid var koret sterkt kjønndiskriminerende. Bare mannfolk kunne bli medlemmer. Dette er en tradisjon vi, tross likestillingslov, med stort hell har videreført. For sikkerhets skyld har vi i BHS ikke tatt med moralske krav i våre lover. Kanskje det er derfor vi fortsatt lever i beste velgående.

Vår første konsert ble avviklet 17.mai 1875 på torvet i Bodø fra en tribune sangerne selv hadde bygget for anledningen. Før for konserten gikk vi i prosesjon gjennom gatene. Dette skal være byens første 17. mai tog

Allerede neste år dro vi på konsertturne til noen av bygdene rundt Bodø. Mens vi ventet på at bensin- og dieselmotoren skulle bli oppfunnet ble dampen nyttet som transportmiddel. Koret hadde fylt hele 53 år før vi fikk mulighet til å nytte bil på sine konsertreiser.

Hvordan gikk det videre?

Selv om gravene på kommunens kirkegårder bærer navnene til flere hundre BHS- sangere, så er vi fortatt mellom 30 og 40 menn som fører våre forfedres tradisjoner videre.

Etter korets spede begynnelse fikk mannskorsangen konkurranse av de blandede kor som etter hvert dukket opp. Vi har lange tradisjoner når det gjelder når det gjelder å hygge oss sammen med damer, men har ingen forståelse for at dette skal skje med sang. Det er faktisk de menn som velger å synge i et blandakor fordi det lukter bedre enn i mannskor.

Størst tilslutning hadde koret under annen verdenskrig. Da var vi på det meste rundt 120 medlemmer.

Selv om vi trives utmerket i Bodø, så har vi fartet rundt omkring både i de nære distrikter og bak de sju (eller flere) blåner. Som eksempel kan nevnes Tverlandet (2 mil fra Bodø sentrum),

Italia (bra langt syd for Bodø), Tyskland, Bulgaria, Oslo, og Sverige - for å nevne noen.

Soga forteller at vi også har dratt videre i austerled:

Or soga til Handverkarane i Bodø - kaupangen.

So seier soga at dei sat heime i myrketida og grov lakrisbåtar millom tærne og greide lus or håret medan dei vart tverre og sure og det holdt hardt å få vinteren til å gå. Men austerut i Suomiland skulle det være overlagt gjeft med mykje herfang og vene friller, kunne han Olaf Hundholming berette.Soleis gjekk det til at han Reidar den Godlynte lot herolden sin, han Arne blæsa i luren og kalla til samling. Skulle dei dra til Suomiland ? Songarfylkingen skramla med sverda på skjolda og tykte dette var høvisk tale…….

Opptredener

Vi har med sang ønsket vår berømte fiolinist Ole Bull velkommen til byen i 1885, sunget under åpningen av Bodø kringkaster i 1931, åpningen av NRK sendingene i Bodø 1933, fødselsdagen til 2. tenor Odd, begravelsen til 1. bass Øyvind, Bestemorfestivalen, Landsskytterstevnet, for HM Kongen og åpningen av Nordlandshallen for å nevne noe.

Repertoar

Vårt notearkiv inneholder flere hundre sanger fra drikkeviser til det mest seriøse. Bortsett fra frukbarhetshymner fra Indre Mongolia har BHS hatt det meste på programmet en eller annen gang. Siste påstand er kun en antakelse, da vi mangler opplysninger om hva som ble sunget under 1. verdenskrig.

Det galeste vi har gjort er vel å sette opp Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga til stor fornøyelse for våre minste publikummere. Mellom 2000 og 3000 overvar forestillingene.

Konkurranser

Kan vi synge ? For å få svar på dette meldte vi oss i klasse A, mannskor på korkonkurransen Syng for oss i Bergen. Hjertet sank nedenfor beltestedet da vi fikk rede på hvem vi skulle konkurrere mot. Her var bl.a. kor som NRK flere ganger hadde brukt i sine programmer. Men skitt au, selv om vi dummer oss ut, ble det sikkert hyggelig med en bergenstur.

Vi havnet på andreplass, bare ett lite poeng bak vinnerkoret. Pokker også, vi er jo gode!! Neste gang konkurransen gikk av stabelen dro vi ned for å hente 1. plassen. Vi ble nr. 3.

Vel, vi fikk legge oss ekstra godt i selen slik at vi sikret oss 1. plassen ved tredje forsøk. Denne gangen ble vi nr. 5. Tør vi dra til Bergen flere ganger ?

BHS på boks

Koret har gjort to innspillinger.

I 1989 produserte vi en kassett som vi kalte Mange gjøker er vi her. Den inneholder variasjoner over både kirke- og profanprogram.

I 1995 gjorde vi en CD- innspilling av Requiem av Franz Liszt.